.. i alle fall favoritten til minstemann i familien! ;)

- men disse var rett og slett vakre, både i farge og fasong. De er av typen Przewalski, den siste villhesttypen og et nasjonalsymbol for Mongolia, sier Wikipedia. De på bildet kan vel neppe sies å være “ville” i ordets rette forstand, all den dag de befinner seg i en dyrehage, men i det minste er den en god dyrehage.

De siste ukene har vi vært frem og tilbake til Sverige et par ganger. Først var vi på Anderstorp for 30-årsmarkeringen av Ronnie Petersons død (som F1-fans vil vite, overlevde han et stygt bilkrasj, men ikke oppholdet på sykehuset etterpå..), kombinert med en tur innom Liseberg og en dag på Universeum; du kan se bilder av dette på ungenes flickrkonto (klikk mot høyre for hele serien). Et par uker senere bar det over grensen igjen, denne gang for en liten tur til Nordens Ark. Lørdagskvelden vandret vi rundt i Smögen og kikket storøyd på söta brors feiring av midsommar. Smögen er virkelig vakkert, med skjærgården, det åpne havet, og den koselige og fargerike trebebyggelsen. Vi overnattet på Nordens Arks eget hotell – anbefales! – og søndagen ble tilbragt i selve dyreparken. De har alle typer nordiske dyr, og også noen mer eksotiske, som rød panda, amurtiger, snøleopard og de utrolig vakre amurleopardene. Parken ligger idyllisk til midt inne i en løvtreskog, som nesten gir noe av en vikingalderstemning. En bonus er det også at selv om det kanskje duskregner litt – som det gjorde for oss – så merker man det knapt pga løvtaket. Midt inne i parken finner du en kafé med de nydeligste bakverk, rene oasen etter den lange spaserturen. Dyreparken i KRS har en sterk konkurrent i Nordens Ark når jeg skal kåre en favoritt…! (hvilket minner meg om at jeg må skrive om Skandinavisk Dyrepark i DK også.)

På jobben er det litt roligere akkurat nå, en naturlig rytme i bransjen når sommeren nærmer seg. Vi har nylig flyttet inn i nye lokaler – utrolig stilige lokaler er det også! Det er opprinnelig en gammel bygårdsleilighet, høyt under det gipsrosettpyntede taket, flotte tregulv, og – nesten best av alt – med et stort kjøkken. I de forrige lokalene var kjøkkenet et kott med en hobbyplate der det akkurat var plass til en kaffetrakter. ;) Nå har vi kjøleskap, komfyr og til og med oppvaskmaskin..! Men jeg sporer litt av, jeg mente egentlig å skrive litt om hva jeg driver med akkurat nå. Siden det er rolig på kundefronten, har jeg anledning til å fordype meg i fagstoff, og det som står på programmet for tiden er Word og Powerpoint. Jeg tar nettkurs fra eCademy for å lære å sette opp maler fra scratch – jeg er vel egentlig ikke 100% fornøyd med fordypningsgraden i de kursene jeg har funnet, men de er i det minste gode pekere i forhold til å komme i gang og å finne frem i programvaren (Office 2007 er ganske annerledes enn tidligere Office-generasjoner!). I tillegg skal jeg drilles i det .net-baserte publiseringsverktøyet Umbraco; det innebærer en tur eller to til København i året, noe jeg slett ikke er lei meg for!

Eldstemann fyller 9 denne uka; han har hatt nedtelling i flere måneder allerede. Jeg har skaffet ham et par Star Wars LEGO-sett, et Pokémonspill til NDS, og et Nintendo Monopol brettspill. Alt dette er ting som lillebror også godt kunne tenke seg, så jeg er forberedt på litt sidleppe fra hans side – på den annen side er hans bursdag bare en måned frem i tid, så jeg satser på at jeg skal klare å avlede ham. ;) Jeg har planer om å lage Mario bros muffins til barneselskapet, det skal bli interessant, for å si det sånn… Jeg bør nok ha en plan B klar..!

Akkurat hjemkommet fra en nydelig weekend i Tyskland. Vi ankom fredagskvelden, sjekket inn på hotellet og fikk oss en schnitzel, deretter bar det ned i Cochem sentrum for vinfestival. Lørdagen ble tilbragt på Nürburgring, dit sambo returnerte også søndagen mens jeg ble igjen i Cochem for å ta bilder og kose meg. Jeg har til og med en flott rødfarge i ansikt og halsutringning som bevis – mens sambo, som gikk seg vill i skogen rundt Ringen, har vannblemmer som _sitt_ bevis. Jeg tror jeg foretrekker solbrenthet, ja. På ett tidspunkt den dagen dro de lokale trekkspillheltene (gjennomsnittsalder 79 år) i gang “Den glade vandrer” nede på torgscenen. Jeg befant meg da komfortabelt i skyggen på en restaurantterrasse, med et glass kjølig Bitburger foran meg, og syntes en telefon til den fortapte skogsturisten var på sin plass – jeg er hyggelig slik. Det hører med til historien at sambo vel var den som flirte best, han er ikke noe gøy å erte. ;)

Innimellom fotografering, bilrace og skogsturer, tok vi oss tid til en øl eller tre, en daglig schnitzel “Wiener Art”, og selvfølgelig noen super av den lokale Moselvinen. Jo, og så nybakte pretzels, nam! En perfekt weekend, fullstendig barnefri også.

Når jeg i ettertid ser igjennom bildene jeg har tatt, blir det pinlig klart at jeg fremdeles mangler motet til å ta meg nok tid, tid til å finne igjen i søkeren det bildet jeg ser for mitt indre når jeg ikke kikker gjennom kameraet. Jeg er ikke komfortabel med å stille meg opp til spott og spe og haster i stedet videre. Helt latterlig, ikke minst siden det ikke er en kjeft som kjenner meg der nede i Cochem. ;) Jeg må jobbe mer med dette, men også med den tekniske biten. Jeg hadde med meg både tripod og speedlight, og brukte ingen av dem… Spesielt bildene fra Reichsburg slott ville vært massivt bedre dersom jeg hadde benyttet utfyllingsblitz i det sterke sollyset. Det verste er at dette var noe av det jeg behersket best og var mest opptatt av den gang jeg drev med filmfotografering, sånn ca for 20 år siden… Tsk, tsk.

I got a new game for DS last week; I don’t have my own console, but my oldest doesn’t mind sharing his. The game is “My Word Coach” – and I am learning new words every day. I am not too impressed by the handwriting recognition, though. Today an O was mistaken for a Z – how is that even possible? I don’t like the short spans of the game either – when you’ve acchieved your daily goal (150 correct answers) it’s my understanding that you don’t earn more points that day (you’re supposed to digest the new words). That ususally takes me less than half an hour. :/ Anyway, among the words I’ve learned today are pontoon, onerous, and reforest. I am playing the brit-english version.

Next game up will be Scrabble, then CrossworDS and/or most probably The Sun Crossword Challenge.

I do really want a console of my own too… I’ve been scouting eBay for bargains, and will most probably get one from there before long. I just can’t make up my mind whether I want an ice blue, a golden Zelda version (expensive!!), or a white one. Or perhaps the silver version?

I got nearly halfways through House season 3 last night – how good is that series! <3 I’ve seen three seasons in less than a month, and it’s only getting better and better by the episode. I love how the characters all have their (serious) flaws, but they still keep going strong (more or less, anyway). I am not really sure if I have a favourite – Wilson might be a good suggestion.

Mum still has the reign, though. Listen to “Waters of March” (Águas de Março) and be convinced.

Other than that, today has been a day of serious shopping. My partner splurged out on a Nikon D40 for himself, now we are really becoming a family of photographers! Upon returning home from work, I found that my new DS game, “My Word Coach”, had arrived. Finally, I took the kids for the usual Friday afternoon routine of getting a small toy/figure (they’ve traded their weekend sweets for toys, not that I mind..!).

The camera is awesome, btw! They say it’s a beginners’ camera, but I found it really good, with intuitive menus and – most importantly, of course – great photos coming from it. I can’t wait to start photowalking, the whole family out looking like tourists..! ;)

(via Thomas Hawk, click illustration for more info and quite a few comments)

My opinion? I guess I am lucky to live in a country where terrorism is something we read about in the papers but never experience first hand, but being an amateur photographer who is trying her best to get out there and use my camera in public more than I do now, I can’t help but think of the poem “First they came..”. Oh, and the title of this entry is not about the country, it’s about the Gilliam movie.

My mp3 player and our porch bench. They’re both a little worn… (tips on good ear-/headphones are welcomed!).

This is all I have to show after three days at my parents’, two of those spent in our capital city… (this was taken while waiting for the train to bring me there). I _really_ have to work on being more brave when it comes to taking pictures in public places. ;)