I dag var jeg avgårde og handlet bursdagsgave; den ultraportable laptopen jeg nevnte i forrige blogginnlegg. Neida, vi stresser ikke med ting her i gården. ;) Nå fikk jeg altså en til slutt, og fargen ble… *trommevirvel* blå! Den er ganske stilig, med svak metallic finish, men jeg tror nok at jeg vil sette på et «skin» både for å gjøre den mer personlig og for å beskytte mot riper. Jeg ble på forhånd advart mot Acer pga skjermstørrelsen, andre ultraportable har 10″ skjermer mens dennes er på 8,9″ (det finnes riktignok en nyere Aspire One modell med 10″). Jeg testet den i butikken, og fant ut at størrelsen ikke var noe problem. Det er ingen sidelengs scroll, det er høyden som er lavere enn på standard skjermer (oppløsningen er 1024×600). Jeg valgte Linux-versjonen, noe som innebærer flashminnekort og ikke vanlig harddisk. Ulempe: mindre lagringsplass (men 8GB skulle jo holde en stund), fordel: ingen bevegelige deler og dermed mindre risk for at noe skal gå i stykker mens den fraktes rundt i en veske. Ja, og så starter den opp _mye_ kjappere enn noen Win-drevet pc jeg har eid..! Det er en utfordring å lære seg et nytt operativsystem, å installere noe på Linux er ganske annerledes enn på Windows..! Ingen .exe-filer man kan dobbeltklikke på for så å lene seg tilbake til installeringsprosessen er ferdig her, nei! Rent praktisk innebærer det at inntil videre er jeg «stuck» med en nynorsk versjon av Firefox som jeg ikke er videre begeistret for. For meg har nynorsk et vakkert og høytidspreget uttrykk, og jeg er ikke helt vant med at pcen min leser dikt for meg.. Jeg får se om jeg tar turen ovenom butikken og får noen til å vise meg, eller om det blir en kveld på Google.

Med dukkehobbyen går det glimrende! «Familien» min teller nå omtrent 30 dukker av ymse slag, fra Pullip til kuleleddsdukker. Det er nesten merkelig hvor oppslukende denne hobbyen er, jeg har ikke følt en lignende glede og iver siden jeg tok opp igjen fotografering for noen år siden. Jeg så noen beskrive stundene de tilbringer med dukkene som zen-øyeblikk, og det er søren meg sant. Noen minutters dilling med parykker, fjesmaling og antrekk får virkelig pulsen ned på et godt nivå, jeg kan ikke riktig beskrive det. Jeg vil tro de fleste som har en hobby som fenger dem føler det på samme måte.

Jeg er heldig å ha en venninne i USA som ikke bare hjelper meg å shoppe der selger ikke vil sende internasjonalt, men også fra tid til annen sender meg uventede pakker – som dette bentosettet. Fra før har jeg fått dette sorte settet med hoppende kaniner, og jeg har også en skuff fylt med tilbehør som «gress»-deleark, risformer, miniflasker for soyasaus, eggformer etc etc. Så var det å ta det i bruk, da..! Er bortskjemt med deilig lunsjavtale på jobben, så jeg må tilstå at jeg foreløpig har til gode å lage min første bento..

Flickrkontoen jeg linket til er forresten en egen konto jeg har for leker, dukker og annet dill. Hovedårsaken til at jeg har satt opp en ekstra konto er at jeg ikke ville «bry» kontaktene mine på den opprinnelige kontoen med den mengden dukkebilder jeg ser for meg at det vil bli produsert i tiden fremover… Det går i litt andre ting på den kontaktlista; natur, landskap, macro og lignende. Jeg har også satt opp en egen Livejournal for dukke- og plastikkdiller; moeeeh heter den – om du også er interessert er du velkommen til å følge den, om dette er helt fremmed for deg er du velkommen til å styre unna. ;) Moe? Les på Wikipedia!

I morgen er det avreise til København, jeg skal på et todagers Umbracokurs. Vi vurderer å bruke Umbraco som et alternativt publiseringsverktøy for noen av våre kunder, og det skal bli spennende å få presentert noen triks! Jeg får en dag ekstra pga flyruter som ikke helt går opp, og håper på en aldri så liten fotovandring dersom det blir vær til det!

Jeg har ikke hatt noen egentlig fotosession med henne ennå, bildet ovenfor er bare ett av mange snapshots fra da jeg pakket henne opp. For ja, fotoaspektet er en viktig del av denne hobbyen. For Pullips går det gjerne i diorama (scener) med japanske miniatyrer kalt re-ment, med søtt «kawaii» tema. Se mange artige eksempler i denne flickr-gruppen.

Pullips kan bruke Barbieklær, og det finnes egne klesmerker for dem, men det mest spennende (og mest interessante) er vel å lage klær og annet tilbehør selv. Slik blir det mer enn en ren samlerhobby. Jeg håper på å få i stand et ordentlig hobbyrom for hele familien, der symaskinen min kan stå fast fremme og det ikke blir et slikt tiltak å finne den frem mellom hver gang.. Jeg har alt bestilt et par japanske oppskriftsbøker, og håper jeg klarer å tyde mønstrene i disse når de kommer. Det er også flere Pullips underveis, som alle trenger et klesskift eller to..!

Hva er din «tåpelige» hobby?

I have a box filled with die-cuts like this, there are angels, flowers, fairytale illustrations, etc etc. I’ve kept them since my childhood, some are even from my mother’s childhood. I believe collecting these is a Nordic/Scandinavian thing – when I ask my friends from other parts of the world no one seem to understand what I am talking about. I also collected paper napkins (decorated ones), but I didn’t keep that collection. Stickers didn’t really arrive until I was too old to start a collection (although, I have to admit that I have a few of those too lying around.. ;) ).