flickr | Last.FM | Twitter

Samledilla

Awesome blue bento

Jeg er heldig å ha en venninne i USA som ikke bare hjelper meg å shoppe der selger ikke vil sende internasjonalt, men også fra tid til annen sender meg uventede pakker – som dette bentosettet. Fra før har jeg fått dette sorte settet med hoppende kaniner, og jeg har også en skuff fylt med tilbehør som “gress”-deleark, risformer, miniflasker for soyasaus, eggformer etc etc. Så var det å ta det i bruk, da..! Er bortskjemt med deilig lunsjavtale på jobben, så jeg må tilstå at jeg foreløpig har til gode å lage min første bento..

Flickrkontoen jeg linket til er forresten en egen konto jeg har for leker, dukker og annet dill. Hovedårsaken til at jeg har satt opp en ekstra konto er at jeg ikke ville “bry” kontaktene mine på den opprinnelige kontoen med den mengden dukkebilder jeg ser for meg at det vil bli produsert i tiden fremover… Det går i litt andre ting på den kontaktlista; natur, landskap, macro og lignende. Jeg har også satt opp en egen Livejournal for dukke- og plastikkdiller; moeeeh heter den – om du også er interessert er du velkommen til å følge den, om dette er helt fremmed for deg er du velkommen til å styre unna. ;) Moe? Les på Wikipedia!

I morgen er det avreise til København, jeg skal på et todagers Umbracokurs. Vi vurderer å bruke Umbraco som et alternativt publiseringsverktøy for noen av våre kunder, og det skal bli spennende å få presentert noen triks! Jeg får en dag ekstra pga flyruter som ikke helt går opp, og håper på en aldri så liten fotovandring dersom det blir vær til det!

Dukkefeber

Etter å ha kikket på asiatiske kuleleddsdukker i flere år, har jeg endelig besluttet å gi dukkesamlerhobbyen et forsøk. Jeg har hatt lyst på en Dollmore Eve “Lilis Liv” i årevis, men selv om sambo mener at drøyt 2000,- er helt ok for et samlerobjekt som dette så har jeg ikke kunnet forsvare overfor meg selv å bruke så mange penger på en “leke”. Jeg har derfor gått til innkjøp av en litt billigere variant – en såkalt Pullip – og nylig ankom Nomado, min første dukke (Pullip kommer med en ny dukke hver måned, og alle ser litt ulike ut og har eget navn).

Pullip Nomado

Jeg har ikke hatt noen egentlig fotosession med henne ennå, bildet ovenfor er bare ett av mange snapshots fra da jeg pakket henne opp. For ja, fotoaspektet er en viktig del av denne hobbyen. For Pullips går det gjerne i diorama (scener) med japanske miniatyrer kalt re-ment, med søtt “kawaii” tema. Se mange artige eksempler i denne flickr-gruppen.

Pullips kan bruke Barbieklær, og det finnes egne klesmerker for dem, men det mest spennende (og mest interessante) er vel å lage klær og annet tilbehør selv. Slik blir det mer enn en ren samlerhobby. Jeg håper på å få i stand et ordentlig hobbyrom for hele familien, der symaskinen min kan stå fast fremme og det ikke blir et slikt tiltak å finne den frem mellom hver gang.. Jeg har alt bestilt et par japanske oppskriftsbøker, og håper jeg klarer å tyde mønstrene i disse når de kommer. Det er også flere Pullips underveis, som alle trenger et klesskift eller to..!

Hva er din “tåpelige” hobby?

flickr moves in mysterious ways

Jeg har nylig hatt en boost i oppmerksomhet på flickr, etter at jeg la ut noen ganske middelmådige macroer av sommerfugler. Jeg fisker ikke etter ros her – jeg gidder ikke en gang poste hverken bilder eller link som “bevis”. Poenget mitt er at jeg har _mengde_ bilder jeg selv synes er bedre, men har noen lagt merke til og kommentert på disse? Neppe. På samme måte har jeg merket meg at enkelte kan få side opp og side ned med kommentarer på bilder som i beste fall er.. ok. :P Jeg har mer enn en gang hevet øyenbrynene over graden av lovprising i enkelte kommentarer, skulle en ta disse som sannhetsbevis skulle jo halve innholdet på flickr vært solgt i de beste kunstgallerier.. Jeg innser at det er litt som med vanlig blogging – jeg klør din rygg, så klør du min – men jeg tror nok ikke jeg noen gang kommer til helt å skjønne mekanikken rundt den type kommentarer.

Lat første kveld av sommerferien

Laptop og hvitvin innleder sommerferien

Jeg er i limbo mellom laptoper – nå som jeg har fått en stasjonær pc på jobb har jeg overtalt sambo til å kjøpe “monster”-laptopen min (jeg har inntil nylig brukt min private laptop på jobb). Jeg vil ha en mindre og lettere laptop, en som jeg enkelt kan frakte med meg – jeg har aller mest lyst på en Macbook, men fornuften tilsier at jeg ender opp med en lignende den på bildet (tilhørende eldstemann).

Jeg har tilbragt kvelden med å installere en “skjult” versjon av Flock på guttungens laptop (skjult i betydning ingen snarveier eller skrivebordsikoner). Laptopen hans er nemlig en han har fått gjennom PPT for bruk i skolen, og da har jeg ikke lyst (eller strengt tatt lov) til å invadere den fullstendig med en egen bruker etc. Jeg er takknemlig for nettlesermangfoldet – nå har han Firefox som standard, og jeg bruker Flock, og så har vi begge Foxmarks som holder orden på bokmerker! Med en egen nettleser kan jeg også ta vare på passord der jeg har behov for å logge inn. ;)

Flock er den perfekte nettleser for mine sosiale-sommerfugl-kvelder i sofaen – på guttungens laptop inntil jeg får tak i en egen, og et glass avkjølt hvitvin er det perfekte tilbehør!

Og jeg som ikke en gang liker hester

Przewalskis

- men disse var rett og slett vakre, både i farge og fasong. De er av typen Przewalski, den siste villhesttypen og et nasjonalsymbol for Mongolia, sier Wikipedia. De på bildet kan vel neppe sies å være “ville” i ordets rette forstand, all den dag de befinner seg i en dyrehage, men i det minste er den en god dyrehage. Les videre »

Fotorunde i Cochem

Akkurat hjemkommet fra en nydelig weekend i Tyskland. Vi ankom fredagskvelden, sjekket inn på hotellet og fikk oss en schnitzel, deretter bar det ned i Cochem sentrum for vinfestival. Lørdagen ble tilbragt på Nürburgring, dit sambo returnerte også søndagen mens jeg ble igjen i Cochem for å ta bilder og kose meg. Jeg har til og med en flott rødfarge i ansikt og halsutringning som bevis – mens sambo, som gikk seg vill i skogen rundt Ringen, har vannblemmer som _sitt_ bevis. Jeg tror jeg foretrekker solbrenthet, ja. På ett tidspunkt den dagen dro de lokale trekkspillheltene (gjennomsnittsalder 79 år) i gang “Den glade vandrer” nede på torgscenen. Jeg befant meg da komfortabelt i skyggen på en restaurantterrasse, med et glass kjølig Bitburger foran meg, og syntes en telefon til den fortapte skogsturisten var på sin plass – jeg er hyggelig slik. Det hører med til historien at sambo vel var den som flirte best, han er ikke noe gøy å erte. ;)

Innimellom fotografering, bilrace og skogsturer, tok vi oss tid til en øl eller tre, en daglig schnitzel “Wiener Art”, og selvfølgelig noen super av den lokale Moselvinen. Jo, og så nybakte pretzels, nam! En perfekt weekend, fullstendig barnefri også. Les videre »